| Mål | Beregning | Resultat | Tolkning |
|---|---|---|---|
| Likviditetsgrad 1 | 1 000 000 / 500 000 | 2,0 | Omløpsmidlene er dobbelt så store som kortsiktig gjeld. |
| Likviditetsgrad 2 | 600 000 / 500 000 | 1,2 | Omløpsmidlene uten varelager er 1,2 ganger kortsiktig gjeld. |
| Arbeidskapital | 1 000 000 − 500 000 | 500 000 kr | Forskjellen i kroner. Den forteller heller ikke når pengene kommer inn. |
Likviditetsgrad 1 og 2 med formler og regneeksempler
Beregn likviditetsgrad 1 og 2, forstå forskjellen og les tallene i balansen. Se hvorfor en høy likviditetsgrad ikke garanterer penger på konto.
Oppdatert · Av Aventra6 min lesetid
Innhold
Hva er likviditetsgrad?
Likviditetsgrad er et forholdstall som sammenligner omløpsmidler med kortsiktig gjeld. Det brukes til å vurdere en bedrifts kortsiktige betalingsevne ut fra balansen på en bestemt dato. De to vanlige variantene er likviditetsgrad 1, som inkluderer varelageret, og likviditetsgrad 2, som trekker det fra.
Et selskap kan ha store omløpsmidler og lite penger på konto. Varer må selges, og kundefordringer må betales før de blir tilgjengelige penger. Derfor bør dere lese både forholdstallet og postene bak det.
Formlene for likviditetsgrad 1 og 2
Likviditetsgrad 1 = omløpsmidler / kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 2 = (omløpsmidler − varelager) / kortsiktig gjeld. Bruk tall fra samme balanse, dato og selskap, og kontroller at alle beløp er i samme enhet.
Med omløpsmidler på 1 000 000 kr, varelager på 400 000 kr og kortsiktig gjeld på 500 000 kr blir likviditetsgrad 1 lik 2,0. Likviditetsgrad 2 blir (1 000 000 − 400 000) / 500 000 = 1,2. Alle beløp i eksemplet er fiktive.
Noen kilder viser forholdstallet som prosent. Da tilsvarer 2,0 en dekning på 200 prosent og 1,2 en dekning på 120 prosent. En likviditetsgrad på 2,0 er ikke det samme som 2 prosent. Hvis kortsiktig gjeld er null, kan dere ikke beregne et ordinært forholdstall ved å dele på null; vis beløpene og forklar situasjonen.
Finn grunnlaget i balansen
Se etter sum omløpsmidler, varelager og sum kortsiktig gjeld. Omløpsmidlene kan blant annet omfatte bankinnskudd, kundefordringer, andre fordringer og varelager. Kortsiktig gjeld kan omfatte leverandørgjeld, kortsiktig lånegjeld og skyldige skatter og avgifter. Regnskapets klassifisering avgjør hvilke poster som inngår.
Ikke trekk varelageret fra to ganger. Hvis kilden allerede viser omløpsmidler uten varelager, bruker dere dette beløpet direkte som telleren i likviditetsgrad 2. Les også eventuelle definisjoner fra leverandøren av nøkkeltallet; utenlandske quick ratio-varianter kan utelate flere poster.
Brønnøysundregistrene beskriver balansen som en del av årsregnskapet. Bruk noter og tilleggsopplysninger når dere trenger å forstå sammensetningen. En selskapsbalanse og en konsernbalanse kan gi ulike tall selv om begge gjelder samme år.
Brønnøysundregistrene forklarer hva årsregnskapet inneholder →
Kontroller regnskapsår, enhet og selskap før sammenligning →
Hva regnes som en god likviditetsgrad?
En vanlig tommelfingerregel er at likviditetsgrad 1 bør være omkring 2 eller høyere, og likviditetsgrad 2 omkring 1 eller høyere. Dette er veiledende nivåer som blant annet brukes i norske regnskapsforklaringer. De er ikke en garanti for betaling eller en universell fasit for alle bransjer.
Tenk gjennom hvor raskt eiendelene blir til penger, når gjelden forfaller, og om virksomheten har tilgjengelig, avtalt finansiering. Et firma med rask kontantbetaling og lite lager kan fungere annerledes enn en leverandør som må kjøpe varer lenge før kundene betaler. Se også utviklingen over flere sammenlignbare perioder.
Et tall under tommelfingerregelen er et spørsmål som må undersøkes. Et tall over den er heller ikke tilstrekkelig grunnlag for å tilby lang kreditt. Store gamle fordringer, ukurante varer eller en særlig gunstig balansedato kan gi et penere forholdstall enn den løpende situasjonen tilsier.
Proff forklarer likviditetsgrad 1 og vanlige vurderingsnivåer →
Samme likviditetsgrad kan skjule ulike betalingsproblemer
To fiktive tjenestefirmaer har begge 600 000 kr i omløpsmidler, ingen varer og 300 000 kr i kortsiktig gjeld. Begge får 2,0 i likviditetsgrad 1 og 2. Forskjellen ligger i når midlene kan brukes.
Firma A har bankinnskudd som dekker den kommende betalingen. Firma B mangler 50 000 kr med de oppgitte forutsetningene. Likviditetsgrad 2 utelater lager, men den gjør ikke kundefordringer om til bankinnskudd. Et likviditetsbudsjett med faktiske forfallsdatoer synliggjør denne forskjellen.
| Post | Firma A | Firma B |
|---|---|---|
| Tilgjengelige bankinnskudd | 450 000 kr | 50 000 kr |
| Kundefordringer | 150 000 kr | 550 000 kr |
| Kortsiktig gjeld | 300 000 kr | 300 000 kr |
| Betaling som forfaller neste uke | 100 000 kr | 100 000 kr |
Bruk tallet som grunnlag for en nærmere vurdering
Når dere leser bedriftsdata før et salg eller en leverandøravtale, noter regnskapsdatoen og hva nøkkeltallet bygger på. Et årsregnskap beskriver en historisk situasjon. Det dokumenterer ikke dagens kontantbeholdning, at kunden har et bestemt behov, eller at en faktura vil bli betalt.
For en ny eller større kredittavtale trenger dere et oppdatert grunnlag og en konsekvent vurdering av betalingsvilkår. Spørsmål om ferske regnskapstall, utestående krav, avtalt finansiering og planlagte betalinger kan være mer opplysende enn å rangere kunder utelukkende etter likviditetsgrad.
Når dere vurderer egen drift, undersøk årsaken før dere velger tiltak. Raskere fakturering etter avtalt leveranse, oppfølging av forfalte krav eller lavere lagerbinding kan påvirke pengestrømmen. En innbetaling av en allerede bokført kundefordring øker bankinnskuddet og reduserer fordringen med samme beløp; likviditetsgradene blir derfor uendret, selv om pengene blir tilgjengelige.