| Hendelse | Resultat | Likviditet |
|---|---|---|
| Leveranse med betaling senere | Inntekt etter leveranse og riktig periodisering. | Kundens innbetaling i forventet betalingsperiode. |
| Kjøp av varig utstyr | Kostnad etter aktuelle regler for kostnadsføring og avskrivning. | Hele betalingen når den skjer, eventuelt fordelt etter avtale. |
| Nytt lån og nedbetaling | Lånebeløp og avdrag er ikke salgsinntekter og driftskostnader. Renter er en egen kostnad. | Utbetalt lån øker innbetalingene. Avdrag og renter tas med som utbetalinger. |
Likviditetsbudsjett med eksempel og Excel-mal
Sett opp et likviditetsbudsjett som viser når pengene kommer og går. Bruk Excel-malen med formler, og se hva en forsinket kundebetaling gjør med saldoen.
Oppdatert · Av Aventra7 min lesetid
Innhold
Hva er et likviditetsbudsjett?
Et likviditetsbudsjett er en plan for innbetalinger, utbetalinger og tilgjengelige penger i en fremtidig periode. Det hjelper dere å se om virksomheten kan betale forpliktelsene når de forfaller. For et lite B2B-firma er tidspunktet ofte like viktig som salgsverdien.
Grunnregnestykket er saldo ved periodestart + innbetalinger − utbetalinger = beregnet saldo ved periodeslutt. Neste periode starter med saldoen fra den forrige. Blir saldoen negativ uten tilgjengelig finansiering, viser planen et udekket betalingsbehov.
Begynn med en månedlig oversikt. Hvis det er lite å gå på, lag også en ukentlig eller daglig plan for den utsatte perioden. En positiv saldo den siste dagen i måneden kan skjule at en stor regning forfaller før kundens betaling kommer.
Overskudd og penger på konto følger ulike tidsplaner
Et resultatbudsjett viser inntekter og kostnader i periodene de hører til. Likviditetsbudsjettet viser betalingene. Et salg med kreditt kan gi inntekt før kunden betaler. Et utstyrskjøp kan gi en stor utbetaling selv om kostnaden fordeles gjennom avskrivninger.
Salgsbudsjettet gir et grunnlag for forventet aktivitet, men beløpene må flyttes til realistiske betalingsdatoer før de brukes i likviditetsplanen. Ta også med betalinger fra eldre fakturaer. En ordre som er vunnet i CRM-et, er ikke automatisk penger som kommer denne måneden.
Slik setter dere opp budsjettet
Start med pengene som faktisk er tilgjengelige ved første periodestart. Hold bundne midler og ubenyttede kredittrammer adskilt fra bankinnskuddet dere kan bruke. Ta med uttak av finansiering som innbetaling først i perioden det forventes å skje, og ta med tilbakebetalinger senere.
Bruk åpne kunde- og leverandørfakturaer, kjente avtaler, lønnsutbetalinger og planlagte kjøp. Legg hver betaling i perioden dere forventer at den skjer. Skille mellom avtalt forfall og sannsynlig betaling er særlig nyttig hvis en kunde pleier å betale sent.
- Innbetalinger: Kunder, refusjoner, nye lån og kapitalinnskudd.
- Utbetalinger: Leverandører, lønn og tilknyttede betalinger, skatter og avgifter, investeringer, renter, avdrag og eventuelle eieruttak.
- Forutsetninger: Hvilke beløp og datoer er bekreftet, og hvilke er anslag?
- Kontroll: Unngå å telle en eksisterende faktura både som gammel fordring og som nytt salg.
Et eksempel med en forsinket kundebetaling
Et fiktivt tjenestefirma starter januar med 40 000 kr. Innbetalingene er opprinnelig planlagt til 125 000 kr i januar, 125 000 kr i februar og 175 000 kr i mars. Utbetalingene er henholdsvis 130 000, 130 000 og 140 000 kr. Tallene er konstruerte kontantbeløp, inkludert eventuell mva.
En kundebetaling på 50 000 kr som var ventet i februar, kommer først i mars. Da blir februarinnbetalingene 75 000 kr og marsinnbetalingene 225 000 kr. Med de samme utbetalingene blir beregnet saldo 35 000 kr etter januar, −20 000 kr etter februar og 65 000 kr etter mars.
Sluttsaldoen i mars er lik i begge scenarioene. Det gjør ikke forsinkelsen ufarlig: Firmaet må dekke et behov på minst 20 000 kr ved utgangen av februar. Behovet innenfor måneden kan være større. Gå ned på forfallsdatoene før dere bestemmer hvilken finansiering eller betalingsendring som er nødvendig.
Én betaling flyttes, og februar mangler 20 000 kr
Hvis 50 000 kr flyttes fra februar til mars, går beregnet saldo i februar fra 30 000 til −20 000 kr. Begge scenarioene ender på 65 000 kr i mars, men bare det ene dekker betalingene ved månedsslutt i februar.
Beregnet saldo ved månedsslutt (kr)
Måned
- Betaling som planlagt
- 50 000 kr én måned senere
Se tallene i tabell
| Måned | Betaling som planlagt | 50 000 kr én måned senere |
|---|---|---|
| Januar | 35 000 kr | 35 000 kr |
| Februar | 30 000 kr | −20 000 kr |
| Mars | 65 000 kr | 65 000 kr |
Excel-mal med et tomt budsjett og utfylt eksempel
Arbeidsboken har en tom mal for tolv perioder og et eget ark med tremånedseksemplet over. Beløpene er i NOK. Sum innbetalinger, sum utbetalinger, netto og beregnet saldo har formler. Saldo ved slutten av én periode går videre til starten av den neste.
Fyll inn startbeløpet og alle feltene for innbetalinger og utbetalinger. Skriv 0 når en post ikke brukes. Et tomt felt betyr at grunnlaget mangler, og tilhørende beregninger står tomme til nødvendige tall er fylt inn. Inndata har blå tekst og lys bakgrunn; beregninger har mørk tekst.
Gi periodene navn og før positive beløp både på innbetalings- og utbetalingsradene. Utbetalingene trekkes fra i formlene. Legg forklaringer i notatfeltet under budsjettet, og behold en kopi av den opprinnelige planen før dere oppdaterer med nye anslag.
Malen beregner pengestrøm fra beløpene dere legger inn. Den beregner ikke lønn, avgifter, fakturaforfall eller sannsynlighet for betaling. Trenger dere flere detaljer, summer dem i en egen betalingsoversikt og bruk totalsummen i riktig periode.
Prøv det som kan endre betalingsbehovet
Lag en kopi og flytt den største usikre kundeinnbetalingen én periode frem. Kontroller både måneden pengene skulle komme og den neste. Å slette beløpet fra én måned uten å legge det inn senere viser bortfall, ikke bare forsinkelse.
Prøv også en utsatt oppstart, et ekstra utstyrskjøp eller en kjent sesong med mindre aktivitet. Endre beløp og datoer ut fra en forklarbar forutsetning. Se på laveste saldo og forfallsdatoene rundt den, ikke bare hvor mye penger dere har ved årets slutt.
Hvis planen viser et udekket behov, må beløp, tidspunkt og ansvar bli konkret. Undersøk for eksempel avtalt delbetaling, leveransetid, investeringsplan eller faktisk tilgjengelig finansiering. Legg en avtalt endring inn i budsjettet først når dere har grunnlag for å regne med den.
Oppdater planen med det dere vet nå
Avstem startsaldoen mot tilgjengelige bankmidler, erstatt avsluttede perioder med faktiske betalinger og vurder fremtidige beløp på nytt. Behold en versjon av budsjettet som sammenligningsgrunnlag, slik at dere kan forklare avvik i pris, volum og tidspunkt.
Kundesamtaler kan avklare at en leveranse eller betaling flyttes. Registrer avtalen og hvem som følger opp, og la økonomiansvarlig oppdatere betalingsplanen. I Aventra kan dere holde kundenotater, tilbud og oppgaver samlet; selve likviditetsbudsjettet vedlikeholdes i regnearket eller økonomisystemet.
Likviditetsgrad og likviditetsbudsjett svarer på ulike spørsmål. Forholdstallet bruker balansen på én dato. Budsjettet viser når pengene ventes inn og ut. Bruk begge når dere vil forstå betalingsevnen bedre.