| Post | Kalkyle |
|---|---|
| Direkte arbeid | 20 × 400 = 8 000 kr |
| Materialer | 2 000 kr |
| Fordelte felleskostnader | 20 × 200 = 4 000 kr |
| Selvkost | 14 000 kr |
| Fortjeneste, 20 % av selvkost | 2 800 kr |
| Prisforslag uten mva. | 16 800 kr |
Selvkostkalkyle med eksempel fra en tjenestebedrift
Fordel direkte og indirekte kostnader, beregn selvkost og vurder hva en endret kapasitetsutnyttelse gjør med kalkylen.
Innhold
Hva er en selvkostkalkyle?
En selvkostkalkyle fordeler både direkte kostnader og en andel indirekte kostnader på en vare eller tjeneste. Summen er kalkulert selvkost. Legg til ønsket fortjeneste for å få et kostnadsbasert prisforslag, og vurder deretter om kunden vil betale og om dere kan levere til forutsetningene.
Direkte kostnader kan knyttes til oppdraget, for eksempel materialene og arbeidstimene som faktisk brukes. Indirekte kostnader gjelder flere oppdrag, som lokaler og administrasjon, og må fordeles med en valgt fordelingsnøkkel.
Et oppdrag med 20 arbeidstimer
Et fiktivt firma anslår 20 arbeidstimer til 400 kr i samlet direkte timekostnad, materialer på 2 000 kr og en andel felleskostnader på 200 kr per arbeidstime. Tallene er ekskludert fradragsberettiget merverdiavgift. Timekostnaden inkluderer de arbeidskostnadene bedriften har valgt å legge direkte på oppdraget.
Sjekk fordelingsnøkkelen
Satsen på 200 kr per time kan for eksempel bygge på 400 000 kr i planlagte felleskostnader fordelt på 2 000 planlagte oppdragstimer. Hvis felleskostnadene er uendret, men bare 1 600 timer blir levert, må 250 kr per time fordeles for å dekke samme beløp. For eksempeloppdraget øker den fordelte andelen da fra 4 000 til 5 000 kr.
Ikke fordel en kostnad som allerede ligger i den direkte timesatsen en gang til. Ulike oppdrag kan også bruke støttefunksjoner ulikt. En flat timesats er enkel, men kan overbelaste noen oppdrag og undervurdere andre.
Direkte og indirekte sier hvor kostnaden kan spores; fast og variabel sier hvordan den endrer seg med aktiviteten. Det er forskjellige inndelinger. Fastlønn kan for eksempel spores til et oppdrag gjennom timer selv om den månedlige lønnen ikke endres av akkurat denne ordren.
Bruk kalkylen i beslutningen
Skill kalkulert kostnad fra faktisk kostnad. Sammenlign timer, materialer og felleskostnader med det som skjedde etter leveransen. Ved store avvik: var omfanget feil, ble ekstraarbeid avtalt, eller var kapasiteten lavere enn forventet?
For en enkelt ekstraordre kan det være nyttig å undersøke hvilke kostnader som faktisk endrer seg ved ordren. Dekningsbidraget belyser det spørsmålet, mens selvkostkalkylen fordeler også felleskostnader. Et positivt bidrag betyr ikke at hele virksomheten dekker alle kostnadene sine.