Benchmarking med tall dere kan sammenligne

Lær hva benchmarking er, velg relevante sammenligninger og se hvordan kundemiks kan snu konklusjonen i et konkret regneeksempel.

Oppdatert · Av Aventra6 min lesetid

Hva er benchmarking?

Benchmarking er å sammenligne resultater eller arbeidsmåter med et valgt referansepunkt for å finne forbedringsmuligheter. Referansen kan være et annet team, en sammenlignbar bedrift eller en virksomhet som løser en bestemt oppgave særlig godt. Et benchmark er selve nivået eller eksemplet dere måler dere mot.

En nyttig sammenligning svarer på to spørsmål: Hvor er forskjellen, og hva kan vi lære av måten arbeidet utføres på? En rangering av bedrifter etter omsetning eller svartid svarer bare på det første. Her bruker vi benchmarking til å undersøke en arbeidsprosess i en B2B-bedrift.

SNL om benchmarking og ulike sammenligningsgrunnlag →

Velg en referanse dere kan lære av

Start med en konkret beslutning. Hvis tilbud blir sendt for sent, trenger dere å forstå tilbudsarbeidet. Et bransjegjennomsnitt for årlig omsetning per ansatt sier lite om akkurat dette problemet.

Intern benchmarking er ofte et håndterbart første steg fordi dere kan undersøke både tallene og arbeidsmåten. Sammenligning med konkurrenter kan være relevant, men offentlig informasjon gir ikke nødvendigvis innsyn i prosessen bak resultatet. En bedrift i en annen bransje kan være en bedre lærer når oppgaven er den samme, for eksempel å fordele nye henvendelser raskt.

Referansen må passe til spørsmålet
SpørsmålMulig referanseDet dere må undersøke
Hvorfor sendes noen tilbud raskere?Et internt team med kortere behandlingstidSamme tilbudstype, startpunkt og krav til kvalitet?
Er kostnaden per leveranse høy?En sammenlignbar virksomhet eller dokumentert bransjeundersøkelseSamme innhold, kostnadsposter og periode?
Hvordan blir henvendelser fordelt?Et team med en velfungerende mottaksrutine, også utenfor bransjenKan arbeidsmåten fungere med vår bemanning og åpningstid?
Referansen må passe til spørsmålet

ASQ om å avgrense, undersøke og tilpasse en benchmarkingstudie →

Avtal målereglene før dere henter tallene

Skriv en kort definisjon av målet. «Svartid» kan bety tid til automatisk mottaksbekreftelse, første menneskelige svar eller ferdig løsning. Måles det i kalender- eller arbeidstimer? Inngår helger og venting på kunden? Ulike definisjoner kan skape en forskjell som bare finnes i rapporten.

Noter utvalg, periode, datakilde og hvilke saker som holdes utenfor. Vis antall sammen med prosenter. Ti ferdige tilbud fra én måned og hundre fra et helt år er et svakt sammenligningsgrunnlag, særlig hvis sesong og oppdragsmiks varierer.

Avklar også hvordan åpne saker behandles. En rapport som bare teller avsluttede saker, kan se rask ut fordi de tregeste fortsatt venter. Vis åpne saker og alderen deres ved siden av behandlingstiden for de avsluttede.

Kontroller at registreringene betyr det samme i CRM →

Kundemiksen kan snu konklusjonen

To fiktive salgsteam måler tilbud sendt innen to arbeidsdager. Begge har 70 forespørsler, og alle har passert fristen. Team A har flest standardtilbud. Team B har flest spesialtilbud, som oftere tar lengre tid. Tallene er konstruert for å vise en feilkilde, ikke hentet fra en bransjeundersøkelse.

Team B er raskere innen begge tilbudstyper
TilbudstypeTeam A innen fristenTeam B innen fristen
Standardtilbud40 av 50 = 80 %18 av 20 = 90 %
Spesialtilbud4 av 20 = 20 %15 av 50 = 30 %
Alle tilbud44 av 70 ≈ 62,9 %33 av 70 ≈ 47,1 %
Samme tidsfrist og måleregler for begge team. Ulik fordeling av tilbudstyper påvirker totaltallet.

Undersøk arbeidsmåten bak resultatet

Ser dere bare på totalen, fremstår A som best. Innen hver tilbudstype er B likevel 10 prosentpoeng bedre. A får et høyere samlet resultat fordi teamet har langt flere av de enklere standardtilbudene. Forskjellen kan derfor ikke brukes som bevis på at As arbeidsmåte er bedre.

Med en felles, hypotetisk miks på halvparten standardtilbud og halvparten spesialtilbud blir den vektede andelen 0,5 × 80 % + 0,5 × 20 % = 50 % for A. For B blir den 60 %. Dette er en justert sammenligning, ikke nye observerte resultater eller en prognose.

Neste steg er å følge noen tilbud gjennom begge team. Bruker B en bedre kalkylemal, har de raskere tilgang til fagfolk, eller får de mer komplette forespørsler? Selv en sammenligning innen tilbudstype kan skjule forskjeller i kompleksitet. Tallene peker på hva dere bør undersøke; de fastslår ikke årsaken.

Bruk riktig utvalg og nevner når dere sammenligner salgsrater →

Gjør funnet om til et avgrenset forsøk

Anta at gjennomgangen viser at B har en kort sjekkliste for minimumsinformasjon før kalkulasjon. A kan prøve den på én tilbudstype. Bestem på forhånd hvem som prøver, hvor lenge forsøket varer, og hvordan dere måler både leveringstid og kvalitet.

Følg også tiden kunden venter før forespørselen blir kvalifisert. Ellers kan en strengere sjekkliste gjøre den interne målingen penere ved å flytte ventetiden ut av målet. Tell tilbud som må rettes, og spør om sjekklisten faktisk gjør arbeidet enklere.

Dokumenter referansen, forskjellen, mulig forklaring og neste test på samme sted. Når dere mangler sammenlignbare eksterne data, skriv det. Egen historikk kan fortsatt vise utvikling, men bør ikke omtales som et dokumentert bransjenivå.

Planlegg og vurder forsøket med PDCA →

Beskriv avstanden mellom dagens resultat og ønsket nivå →